Velkommen til å bli med på Bibelkvarten!
Her blir det bli lagt ut bibelhenvisning (som kan klikkes på) og en kommentar fra Tracy for hver dag.
(Illustrasjonene fra Lukasevangeliet er hentet fra Lumo project)
(Hvis du klikker på denne lenken, kan du se og høre hele Lukasevangeliet fra Lumo project. Norsk tale.)
Gå direkte til dato:
| Mars | ________ | ________ | ________ | ________ | ________ | ________ |
| Mand. | Tirsd. | Onsd. | Torsd. | Fred. | Lørd. | Sønd. |
| 1. | 2. | 3. | 4. | 5. | 6. | 7. |
| 8. | 9. | 10. | 11. | 12. | 13. | 14. |
| 15. | 16. | 17. | 18. | 19. | 20. | 21. |
| 22. | 23. | 24. | 25. | 26. | 27. | 28. |
| 29. | 30. | 31. | ||||
April |
||||||
| Mand. | Tirsd. | Onsd. | Torsd. | Fred. | Lørd. | Sønd. |
| 1. |
Her finner du Bibelkvarten for februar.
1.mars- dag 29
Et lys som skinner
Luk 14,1-24
I disse vers er det flere lag. Vi leste om Guds rike. Da de inviterte gjestene ikke ville være med på festen, ble invitasjonen til himmelens bankett åpnet opp for alle, som ellers ikke var invitert.
I denne ukens kapitler skal vi se at Jesus stadig kommer tilbake til hva det koster å følge ham, og om hvordan et «Guds-rike-liv» skal se ut. Vi har tidligere lest at Guds rike et opp-ned rike. Et tydelig bilde av dette riket kommer frem i vers 7-14.
La oss stoppe opp for hva disse versene kan bety for oss. Det er flere grupper også i dag som ikke kan gi noe igjen. Det kan være noen som gir av sin tid til gratis leksehjelp eller i en språkgruppe slik som vi har i menigheten. Det kan være frivillige i Tananger menighet sine mange aktiviteter, men det trengs ikke være noe som menigheten arrangere. Det kan være frivillige trenere og oppmenn i Havørn, dem som hjelper til på et dyrebeskyttelsessenter. Du tenker kanskje på andre grupper. Poenget er at Jesus ber oss gi uten å forvente å få igjen. At vi gir til dem som ikke har noe å gi oss tilbake. Da tjener vi vedkommende og Jesus samtidig. Vi er salt og lys i verden.
Be: For noen du kjenner som gir til andre uten å få noe igjen.
Reflekter: Hvilke grupper i vårt samfunn har ikke mulighet til å gi igjen?
Luk 14,25-35
I går handlet det om hvordan vi kan være lys og salt i verden, der vi er. Vi har nå lest hvor tanken om å være salt i verden kommer fra. Jesus forteller oss enda en gang at vi må vurdere nøye om vi vil følge ham. Det kan koste oss dyrt: «Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier». (vers 33) Jesus snakker ikke bare om eiendom, men også relasjoner og eget liv.
At Jesu etterfølgere sammenlignes med å være salt i verden, er et fint bilde. Salt bevarer, hindrer forråtnelse, setter smak og skaper tørst. Vi kommer i Jesu navn med et budskap om Ham som bevarer til evig tid. Vi setter smak på alt som vi kommer i kontakt med, og skaper tørst etter det levende vann. Salt har innvirkning og innflytelse på alt det kommer i berøring med. Det har også vi!
Det er lett for oss å ikke ta inn over seg hva det innebærer å være salt i verden. Hver gang vi er i berøring med andre mennesker, har vi Jesus med oss, ved Den hellige ånd. Gjennom oss krydrer Han de stedene vi befinner oss.
Reflekter: Det koster å følge Jesus. Men mange har erfart at det er verdt prisen. Hvorfor tror du de tenker slik? Og du da, hva tenker du?
3. mars – dag 31
Hjem til Gud vår Far
Luk 15,1-10
Lignelsene i teksten sier oss mye om Guds hjerte, selv for dem som ikke er interessert i ham. Han leter til og med etter dem som bevisst holder seg borte fra ham. Når Gud oppsøker de bortkomne, burde kanskje vi gjøre det samme? Det vil ta tid og energi slik som for bonden og kvinnen i teksten. Herren ber oss bygge relasjoner som kan hjelpe andre hjem til Gud.
Dette vil se ulikt ut for deg og for meg. Jeg snakker ofte om at Gud inviterer oss med i sitt arbeid. Han oppsøker aktivt de bortkomne for å kunne bringe dem trygt hjem til seg. Første skritt for oss er å spørre oss selv og Gud om hvem det kan være. Det begynner alltid med bønn, men må ikke stoppe der.
Å be slike bønner er litt skummelt. Det er et første skritt som forventer et neste og et neste skritt. Når vi begynner å gå i denne retningen, vet vi ikke hvor vi skal. Men vi vet at Gud er med oss, og at det blir en fin vandring.
Be: Gud, hvem vil du bringe hjem til deg, gjennom meg?
Reflekter: Tørr du be denne bønnen og handle deretter? Hvorfor svarte du på dette spørsmålet som du gjorde?
4. mars – dag 32
Ditt valg
Luk 15,11-32
I går leste vi to lignelser om en sau og en mynt som ble borte, og om bonden og kvinnen som måtte lete for å finne dem igjen. I dag har vi lest om sønnen som ikke ble borte, men valgte å reise bort. Han ønsket ikke å bli funnet og gjorde det sannsynligvis også klinkende klart. Vi er gitt friheten til å velge Gud eller å velge ham bort. Friheten er en stor gave.
I stedet for å lete, hører vi her om faren som venter. Ikke passiv venting, men aktiv ved å speide etter sønnen utover landskapet. I de to foregående fortellinger ble det glede og fest når sauen og mynten ble funnet. Også her feires det, når sønnen kommer hjem.
Denne fortellingen sier mye om Guds faderhjerte for alle som har vært en del av hans familie, men som har valgt å vende ham ryggen. Men det er alltid mulig å vende om og komme hjem igjen. Jeg håper ikke at vi kristne kan sammenlignes med storebroren når noen finner veien hjem igjen! Gud Fader venter alltid på at sine barn skal komme hjem!
Be: Be for noen du kjenner som har valgt Gud bort. Be at de finner veien hjem igjen til ham.
Reflekter: Hvilken holdning bør jeg har når noen kommer tilbake til min åndelige familie?
5. mars – dag 33
Forvalteransvaret
Luk 16,1-13
Kapitel 16 i Lukasevangeliet kan deles i tre. Hver del handler om hvor viktig det er for Jesu disipler å være kloke og sjenerøse med alt det Gud gir å forvalte. Teksten i dag handler om trofasthet og visdom i forvaltning av penger. Jesu forteller om forvalterens evne til å se fremover, – å redusere egen fortjenesten på kort sikt, for å kunne ha en langsiktig plan. Ved første blikk kan det se ut som om Jesus aksepterer økonomisk utroskap. Men jeg tror hensikten er å understreke Jesu poeng om å forvalte ressursene vi har fått av Gud, på en klok og raus måte.
Herren er en raus og god far. «For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» (Matt 5.45) Derfor skal også vi skal være rause med det vi har å forvalte, inkludert pengene. Dette er første av flere tekster om temaet. Et bibelsk syn på penger og eiendeler er at de ikke er våre, men at de hører Herren til. Det betyr ikke at vi ikke skal ha noe for oss selv. Men vi har fått det materielle til låns for å forvalte det på en god måte. Dette utfordrer oss kristne, og er enda et eksempel på Guds opp-ned rike. Verden sier at det jeg har, er mitt. Jeg har fått det eller tjent det. Gud sier at vi er forvaltere, at alt hører Herren til. Dette representerer to svært ulike måter å forholde seg til egen eiendom. Mange opplever denne bibelske forståelsen som krevende.
Be: Om visdom i vår forvaltning.
Reflekter: Tenker jeg at alt jeg eier er mitt, eller er jeg en forvalter av Herrens gaver?
6. mars – dag 34
Henger ting sammen?
Luk 16,14-18
Jesus har nylig hatt tre undervisninger med lignelser om disippelskap og om Guds farshjerte. Fariseerne hånte Jesus. Det har ikke endret seg så mye på 2000 år. Jesu lære er vanskelig å forstå i verdens øyne, og mange misliker den. Igjen ser vi at Guds rike er et opp-ned rike. «Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.»
Plutselig skifter Jesus tema, eller er det bare Lukas som gjengir det slik? Her kommer et tydelig budskap fra Jesus om hvordan vi skal forstå ekteskap. Leser vi nøye det som står her, ser vi at Jesus ikke forbyr skilsmisse. Men han sier at det er ikke lov å gifte seg på nytt eller å gifte seg med en fraskilt. Andre steder i bibelen snakkes det om ulike grunner til å måtte skille seg. For å få hele bildet, er det lurt å se på flere av tekstene, men i denne sammenhengen er det disse versene vi har å lese.
Det er nesten som om vers 17 og 18 er feilplassert. I morgendagens tekst, fortsetter Jesus på temaet han hadde før disse versene. Det kommer en ny lignelse fra vers 19. Kanskje dagens tematiske sidesprang var så viktig, at den ble plassert her for å unngå å bli glemt?
Be: Gud. La ikke ditt rike være et opp-ned rike for meg, men vis meg ditt rike slik det er.
Reflekter: Hvorfor tror du vers 17 og 18 er plassert akkurat her?
7. mars – dag 35
En tydelig lignelse
Luk 16,19-31
Denne lignelsen handler om liv og død. La oss ta det siste først. Jesus forteller at de om ikke ser poenget med Moses og profetens lære, heller ikke vil la seg overbevise av oppstandelsen. Vi har en tendens til å lage et skille mellom det gamle og det nye testamentet. Men her er det en kontinuitet hvor tro på det ene danner grunnlaget for troen på fortsettelsen.
Lignelsen tar for seg livets to utganger, et meget aktuelt tema også i dag. Poenget i denne lignelsen er ganske klart. Det er nok flere enn Lasarus som vil få seg en overraskelse etter døden.
Det er et sitat som passer fint inn her: «Vi lever som om vi aldri skal dø, og vi dør som om vi aldri har levd.» Det er usikkerhet om hvem som skal ha sagt dette, men sammen med dagens tekst, er sitatet verdt å tygge over. Når livet tar slutt, kan vi ikke vende tilbake, uansett hvor viktig beskjed vi ønsker å gi til de gjenlevende. (v.27-28).
Be: Gud, hjelp meg å leve mitt liv i lys av evigheten.
Reflekter: Hva tenker du om sitatet: «Vi lever som om vi aldri skal dø, og vi dør som om vi aldri har levd»?
8.mars – dag 36
Herre, gi oss større tro!
Luk 17,1-19
Apostlene sa til Jesus: «Gi oss større tro!» Det er en modig bønn, – en bønn som vi alle kan ha godt av å be. Jeg vet ikke om apostlene tenkte at Jesus skulle gjøre et under og da ville troen deres vokse. Når vi leser i evangeliet, tenker vi ofte at apostlene hadde stort tro. Samtidig ser vi deres menneskelighet og misforståelse av hvem Jesus er, og hvorfor han kom som sann Gud og sant menneske. Vi kan forstå apostlenes menneskelige side. Vi kan kjenne oss igjen i dem – ikke sant?
Hvorfor kommer disiplene med dette spørsmålet nå? Ser vi på sammenhengen, er det ganske naturlig. Jesus har fortalt flere lignelser om Gud Faders store kjærlighet og om hva det koster å følge Jesus. De kjenner nok på deres egne begrensninger og manglende tro.
Vi har sett mange ganger at Guds rike er et opp-ned rike. Min erfaring er at når man ber om mer av en ting, får man ofte større utfordringer, – utfordringer som er vekstjord for det man ønsker seg. La meg forklare: Om man ønsker seg et raust hjerte og ber om det, havner man ofte i situasjoner der man havner i valg om å handle raust eller ikke. Man får trening i å velge raushet, og man får erfaringer om hvordan det er å virkelig leve raust.
Apostlene ber om mer tro. Jesu respons er å påpeke hvor liten tro de har, og hvor stor tro de kan få. Det er ikke lenge før deres tro virkelig skal settes på prøve. Husk at de er på vei mot Jerusalem og påske. Apostlene får der både oppleve deres kraftigste nedturer og oppturer gjennom Jesu rettsak, dom, død og oppstandelse. Det er ofte i motgang at troen vokser.
Be Herre, gi meg større tro!
Reflektere Bør vi være forsiktige med hva vi ber Herren om, ettersom veien til bønnesvar kan være krevende?
9.mars – dag 37
Når Guds rike kommer
Luk 17,20-37
Det er en sang av Cliff Richard som betydd mye for meg som kristen tenåring, den heter «I wish we’d all been ready». Teksten er hentet direkte fra de første versene vi leste i dag. Du kan lytte til sangen ved å klikke her: https://www.youtube.com/watch?v=ytCm3Y-2vpM
Jesu poeng er at tidspunktet for hans gjenkomst og opprettelsen av et nytt rike, ikke er til å ta feil av. De trenger verken å lete etter Guds rike eller Menneskesønnen. Vi venter fortsatt på den dagen. Det er godt å vite at dette skjer så tydelig at det ikke er å ta feil av.
Jesus plasserer sin gjenkomst i en gammeltestamentlig ramme. Han minner oss om hvordan det går med folk når Gud dømmer ved å sitere fra Noa og Lot. Så setter han gjenkomsten inn i datidens ramme ved å snakke om hverdagslige ting som å være på taket, ute på markene eller sovende i senga. Det skal skje på et tidspunkt ingen kjenner, og da gjelder det å være klar.
Jeg synes det bildet Jesus maler er fascinerende og tankevekkende. Folk vil holde på med vanlig hverdagslige gjøremål og plutselig blir en av dem borte, den andre blir igjen. Om vi virkelig trodde det som vi har lest i dag, hadde vi hatt det mer travelt med misjon både her hjemme og i resten av verden. Som Cliff Richard sier i sangen: «Two men walking up a hill, one disappears and one’s left standing still” (vers 36).
Be: Gud vise oss alvoret i dagens tekst.
Reflektere: Hva betyr denne teksten for meg og mitt liv?
10.mars – dag 38
Hovmod eller tillit
Luk 18,1-17
La oss se om dagens to lignelser og hendelse har noe å lære oss samlet. Teksten om å være utholden i bønn tenker vi ofte på når vi ikke opplever umiddelbare bønnesvar. Det har på mange måter et enkelt og klart poeng, men det er interessant å merke seg at Jesus kobler dette sammen med hans gjenkomst og tro.
Vers 9-15 ser ut som to ulike hendelser. Først får vi en lignelse om hovmod, og så leser vi at folket ønsker at Jesus skal røre ved spedbarna. Begge sier noe om hvordan vi skal forholde oss til Gud. Lignelsen handler om at vi ikke skal være som fariseeren, men heller som tolleren som så sin sanne stilling ovenfor Gud. Han hadde ingenting å komme med i møte med en hellig Gud.
Enten har Jesus en lang økt med undervisning gjennom lignelser i kap. 12-20, eller så har Lukas bevisst samlet disse lignelsene da han arbeidet med sitt evangelium. Uansett mener jeg at det ikke er tilfeldig at vi nå får en hendelse med Jesus og barna. Han bruker et lite spedbarn for å forklare hvordan vi, i motsetning til fariseeren, skal forholde oss til Guds rike. Babyer og småbarn er helt avhengige av sine foreldre for å overleve og vokse. De klarer ikke noe på egen hånd og må vente tillitsfullt på sine foreldre. Bibelen gir et sterkt bilde av Gud som en god og omsorgsfull far som vi kan ha tillit til. Han vil møte sine barns behov og er raus mot dem og oss. Vi skal også ha barnets holdning når vi tar imot Guds rike og kommer inn i det. Det er vårt utgangspunkt for å vokse i troen som Guds barn.
Be: om større tillit til Gud som Pappa.
Reflektere: I dag har vi sett på to ulike måter å komme til Gud. Jeg tenker vi er ofte en blanding av begge to. Hva tenker du?
11.mars – dag 39
Vi er rike!
Luk. 18,18-34
En mann fra Rådet stiller Jesus et spørsmål. Om det er for å sette ham på prøve eller om han var genuint interessert i svaret, vet vi ikke. Jesus er tydelig på at det er svært vanskelig for de rike å komme inn i himmelriket. Penger, livstil og eiendeler kan bli som en uoverstigelig mur. I dagens tekst leser vi om en mann som lever et tilsynelatende godt liv, følger budene og har en god retning på sitt liv. Mannen trodde at han hadde alt på stell, men Jesus går rett til sakens kjerne og ber ham selge alt, gi bort pengene og følge ham. Det han eier betyr mer for han enn å følge Jesus. Derfor blir Jesu krav som en uoverstigelig vegg.
Jesus har tidligere sagt at han og kun han skal ha førsteplassen i våre liv. Her får vi et eksempel på hvor vanskelig dette kan være. Det er ikke til å komme bort fra at vi på mange måter er i samme situasjon som den rike mannen. Vi kan godt tenke at vi er fattige. Vi får stadig høre om andre som er mye rikere. Men løfter vi blikket, er det ingen i Norge som er fattige. Vi hører til i den aller rikeste prosenten i verden. Denne fortellingen gir oss grunn til å reflektere over våre pengers og eiendelers plass i våre liv.
Bibelen ber oss gi og gi raust, men gjør vi det? Du skal ikke skamme deg over det du er blitt velsignet med velstand, men det gjelder å ha et rett forhold til det. Vær raus med det, slik som Herren er raus med gode gaver til sine barn.
Be: Takk Gud for alt du har fått. Be ham om å hjelpe deg til å være raus.
Reflekter: Hvordan ville jeg reagert om Jesus ba meg selge alt, gi pengene til de fattige og så følge ham?
Et gatebarn tigger ved et veikryss i Phnom Penh, Kambodsja.
12.mars – dag 40
Å få se Jesus
Luk 18,35 – 19,10
Menneskesønnen har kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem. Jesus var ikke så opptatt av sosial rang, en mye mer opptatt av hvordan de forholdt seg til ham. Han stiller et enkelt spørsmål til den blinde mannen: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Jeg tenker det var nokså opplagt. Mannen roper og ber om barmhjertighet når han hører at det er Jesus som kommer forbi. Han var en tigger og kunne ha ønsket seg en pengegave. Men jeg tror han hadde hørt om Jesus og hva han hadde gjort for andre. Nå så han sin mulighet til å få synet igjen. Jesu spørsmål er interessant. Han vet hva mannen ønsker, men velger allikevel å stille spørsmålet. Jesus ønsker at vi skal sette ord på det vi ønsker oss, selv når det kan virke selvsagt. Mannens respons til helbredelsen er å følge Jesus. Han lovet Gud sammen med hele folkemengden.
Det er ikke bare den blinde mannen som har hørt rykter om Jesus. Vi møter også Sakkeus som vil se ham. Fordi han er liten av vekst, klarer han ikke å få øye på Jesus, men han vet hva han skal gjøre. Han klatret opp i et tre. Jeg har et lignende problem. Om jeg havner bak noen nordmenn, spesielt i en gruppe med menn, er det nesten umulig for meg å se over dem. Men når jeg reiser til Asia, forsvinner problemet. Da kan jeg se både over menn og kvinner.
Jesus så opp i treet og inviterte seg selv hjem til Sakkeus. Hans respons etter et levende møte med Jesus, er å vende om. Han har gjort urett mot mange gjennom sitt yrke som overtoller. Hans respons er handling. Han vil gjøre to ting. Først vil han gi halvparten av alt han eier til de fattige. Deretter vil han gi firedobbelt igjen til dem han har presset penger fra. I møte med Jesus fikk Sakkeus et helt nytt syn på hva som har verdi. Sakkeus ville se Jesus. Enda en bortkommen ble berget.
Be: for noen du kjenner som du tenker vil se Jesus.
Reflekter: Den blinde mannen ønsket å få synet igjen, og Sakkeus ønsket å få se Jesus. Det ga en tydelig respons hos begge. Når du ser mot Jesus, skaper det respons hos deg?
13.mars – dag 41
Bare til låns
Luk 19,11-27
Like etter at Sakkeus har sagt at han vil gi bort halvparten av alt han eier til de fattige og i tillegg gi firedobbelt tilbake til dem han har svindlet, forteller Jesus enda en lignelse.
Lignelsen i dag har igjen et alvorlig poeng også for oss. Vi har fått så mye. Hvordan forvalter vi det? Vi har et fantastisk land å bo i med veldig mange goder. Vi har en inntekt som gjør at vi kan sove trygt om natten, mette i magen og med mer enn nok klær å ta på oss. Vi har tilgang til helsetjenester, utdanning og alle nødvendigheter. Og ikke nok med det. Vi har penger til å bruke på ferier, reiser og mulighet til å kjøpe mye. En bibelsk forståelse av dette er at alt er gitt oss av Gud. Vi bruker og forvalter det. Når vi tenker slik, betyr det at alt vi har og eier, både er vårt og samtidig ikke vårt. Når vi leser dagens tekst om pundene og forvaltningsansvaret, forstår vi at Gud forventer mye av oss som er gitt mye.
Vi ser også at de gode forvalterne etter hvert får mer å forvalte. Jesus har mye å si om hvordan vi lever, hvordan vi prioriterer og hvordan vi forvalter. Dette er et stort og alvorlig tema som vi kun klarer å berøre her og nå. En naturlig konklusjon til denne lignelsen, er at vi en gang skal stå til ansvar for hvordan vi har forvaltet alt vi har fått.
Be: om visdom i forvaltningen
Reflekter: Hvordan tenker du på alt du har fått? Hvordan samsvarer det med et bibelsk syn?
14.mars – dag 42
Forstår vi hva vi er med på?
Luk 19,28-44
Jesus som rir inn i Jerusalem er en kjent tekst for mange. Som barn har vi lest om det, sett bilder av det og gjerne vært med på skuespill om det. Som voksne har vi gjennom årenes løp hørt det utallige ganger på palmesøndag. Klarer vi se på det med ferske øyer?
Jesu inntog til Jerusalem er fylt med jubel og glede. Nå, endelig skal Jesus bli konge og romerne, som holder Guds folk i trelldom, skal få alt de fortjener. Når de tenker slik, er det ikke rart at det er jubel og glede. Fariseerne er mindre glad for det som skjer og ber Jesus snakke med disiplene. Tross utdanning og et liv fordypet i Guds ord, klarte ikke fariseerne å forstå hva de så, hva de var med på.
Noen ganger er det også vanskelig for oss å se det store bildet, både fra et åndelig eller et mer hverdagslig perspektiv. Vi har lært at vi ikke skal tenke stort om oss selv. Men samtidig tenker jeg at vi skal heller ikke tenke for smått om oss selv og hva vi kan bety. Du har en allmektig Gud boende i deg ved hans Hellige Ånd. Han ønsker å gjøre store ting med deg og gjennom deg, men får han lov?
Å se tilbake på en vandring sammen med Gud, kan gi oss noen «aha opplevelser». Ikke sjelden oppdager vi hva Gud holder på med, i og gjennom oss, i bakspeilet. Iblant ser vi Guds fingeravtrykk på ting når vi stopper opp og ser tilbake på det som har skjedd. Det kan beskrives som å bestige et fjell. På toppen kan vi stoppe opp for å nyte utsikten. Stedet vi kom fra ser annerledes ut fra toppen. Vi får en ny forståelse av hva vi har vært gjennom. På fjelltoppen kan vi også se fremover i den retningen vi skal videre. Vi får et overblikk på turen videre før vi fortsetter nede til dalen. Du og jeg er med på Guds historie. En historie om Guds folk her og nå. Han har lyst til å skrive sin historie sammen med oss, sitt folk. Er du med på det?
Be: Om at Gud viser deg det store bildet som ditt liv er. Bruk litt tid i takkebønn for alt du har fått oppleve.
Reflekter Vil du la Herren skrive sin historie i ditt liv?
15.mars – dag 43
Guds hus
Luk 19,45-48
For noen dager siden noterte vi oss at folket var begeistret for Jesus, hans undervisning og mirakler, men folkets religiøse ledere ville kvitte seg med ham fortest mulig. Dette gjentar seg nå: «Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham». De finner ikke noen måte å gjøre det på og må smøre seg med tålmodighet. Jesus skal jo dø, men det er Gud som er historiens Herre og har kontroll på timingen. Påskelammet skal slaktes til påske, og påskefeiringen var ennå ikke begynt.
Tempelet hadde flere områder og som var forbeholdt ulike grupperinger. Aller innerst i tempelet var det alle helligste: Der fikk øverstepresten lov til å gå inn en gang i året. Utenfor der var prestenes forgård hvor kun prestene hadde adgang. Så kom Israels forgård hvor jødiske menn fikk være. Utenfor der var kvinnenes forgår, og aller ytterst var hedningenes forgård.
Sannsynligvis var det i hedningenes forgår at Jesus jagde ut dem som drev handel der. Matteus skriver fyldigere om samme episode i Matt 21. Forgården hadde blitt en markedsplass i stedet for et bønnens sted. Folk fra alle nasjoner skulle ha anledning til å komme til tempelet i Jerusalem for å be. Jesus ble harm, og han drev dem ut.
Be: Gud. La oss ikke være til hinder for noen som vil be til deg eller komme i ditt hus.
Reflekter Har du noen eksempler om Guds timing i ditt liv?
16.mars – dag 44
Folkemengden
Luk 20,1-26
Tilsynelatende reagerer Jesus litt barnslig i vers 7-8 i dagens tekst. Overprestene og de skriftlærde ville ikke svare på Jesu spørsmål, og da ville ikke Jesus heller gi et svar. Men når vi leser videre, forstår vi at svaret kommer i form av en lignelse. Jesus forklarer denne lignelsen for folket og for oss. Han er sønnen som er kommet etter mange profeter, og han skal dø.
Spenningsnivået øker og øker. Vi leser: «De skriftlærde og overprestene ville gjerne ha lagt hånd på ham med det samme …», men de tørr ikke. De tar allikevel et neste skritt og sender noen for å spionere på Jesus, og for å prøve å fange han med hans egne ord. Folket som hører dette, sier «Det må aldri skje!» Men vi vet at det ikke går mange dager før folkemengden roper «Korsfest!» Det kan være lett å bli dratt med i en folkemengde uten å tenke så grundig gjennom hva som egentlig skjer. Opp gjennom historie har vi eksempler på overtale til å bli hvordan individer kan mene en ting alene, men når de kommer sammen med andre, lar de seg med på det opinionen mener. https://sv.wikipedia.org/wiki/Masspsykologi.
Havner vi i situasjoner hvor vi sier oss enige med andres overbevisende ytringer, selv om vi egentlig mener noe annet og kanskje er helt uenig?
Be Gud! Gi oss visdom til å velge rett i både store og små avgjørelser.
Reflekter over hvor mye du selv påvirkes av andre. Er det alltid negativt?
17.mars – dag 45
Ekteskap og arving
Luk 20,27-40
Situasjonen som Saddukeerne legger fram for Jesus var en realistisk scenaria på Jesu tid. Det viktigste med ekteskapet var å få en arving. Om en mann giftet seg og døde barnløs, ville mannens neste bror fått den eldre brorens kone i arv. Ekteskapet ble gitt videre til han, hvis han ikke nektet. Et slikt eksempel finner vi allerede i 1. Mos 38. Der finner vi historien om Tamar. Hun var var gift med en mann som døde og hans yngre bror, Onan, godtok å gifte seg med henne. Også Onan døde og Tamar skulle etter regelen blitt gift med den yngste broren. Men far til de tre gutter, Juda, mente den yngste sønnen var for ung, og ønsket ikke at det skulle skje. Det er en spennende fortelling som illustrerer poenget i fortellingen.
I 5. Mos 25,5-10 finner dere denne loven som er interessant å lese, om ikke annet enn for å få et innblikk på hvor fremmed dette er for oss i dag. En fyldigere utgave av fortellingen om Tamar finner dere her.
Sadukeerne, som ikke trodde på oppstandelse, ønsket å sette Jesus fast. Kanskje spørsmålet ville tvinge ham til å gi et svar som støttet deres syn. Eler kanskje Jesus måtte innrømme at han ikke visste svaret. Men Jesus svarte dem med visdom og innsikt.
Be Om sult for å nå dypere inn i Guds ord, for å kunne forstå enda bedre hvordan ting henger sammen.
Reflekter: Hvorfor var det så viktig med en arving i både Det gamle og Det nye testamentet?
18.mars – dag 46
Vi kan lære av å se på andre
Luk 20,41-21,4
Ved å påpeke hvordan de skriftlærde og de rike oppfører seg, ønsker Jesus her å få sine disipler til å forstå hvordan de ikke skal oppføre seg. Status eller penger kan lett føre til at mennesker tror at de særlige privilegier ovenfor andre. Det har ikke gått ut på dato. Det er like viktig i dag at vi, som vil kalle oss troende eller religiøse, ikke tror vi er bedre enn andre. Vi må ha en balansert forståelse av at vi er syndere som har blitt vist stor nåde og samtidig forstå at alle andre også trenger denne nåden. Vi kan peke på nådens kilde – Jesus.
Saddukeerne var religiøse ledere for folket. Her må jeg, og andre med lederansvar i kirken, ikke glatte over det andre poenget i avsnittet 45-47. Vi skal få hardere dom når den tiden kommer. Det er antydet her. Enda tydeligere står det i Jak. 3,1.
Når vi leser om den fattige enkens gave, forstår vi at Jesus påpeker at hun ikke ga av sin fattigdom, ikke sin overflod. Vi kan diskutere hvor fornuftig det var å gi alt hun hadde å leve av. Samtidig finnes det utallige vitnesbyrd om hvordan Herren har sørget for dem som har gitt alt de hadde. Visste du at det er kun ett område i livet der vi får lov, og til og med oppfordret til å sette Herren på prøve? Det er i det økonomiske. I Mal. 3,10 kan vi lese om den som gir tiende: «Prøv meg på denne måten … Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelser uten mål.» Jeg tror Jesu poeng er at han vil at vi ikke skal gi av den resten som er igjen etter at vi har kjøpt alt vi måtte ønsker oss.
Be om et raust hjerte.
Reflekter over om vi gir av det som vi har til overs, eller om vi gir slik at vi merker at en gave er gitt til Herren. Er våre gaver til Gud offer?
19.mars– dag 47
Kjærlighet er handling
Luk. 21,5-19
I andre land er dagens tekst mer nærgående enn den er for oss. I land der folk opplever at de blir forfulgt eller truet på livet, er denne teksten en bekreftelse på at alt de opplever er slik som skal skje i de siste tider.
I lys av dagens tekst: La oss se på denne filmen sammen: https://www.opendoors.no/ressurser/filmer
Be for våre brødre og søstre som lever under forfølgelse. La oss be for prest Douglas og hans kirke/menighet.
Reflekter over at disse er våre søsken. Love looks like something. Kjærlighet vises i handling.
20.mars – dag 48
Jesus skal komme tilbake
Luk 21,20-28
Jesus profiterte at Jerusalem skulle falle og det skjedde i år 79 e.kr. Han går videre og snakker om hans gjenkomst. Da blir alt påvirket: måne, sol, stjerner, jord og mennesker. Det blir rådløshet og brenninger mm. Det høres skremmende ut, syns jeg. Når det skjer, er det ikke til å ta feil av.
Troen på at Jesus skal komme tilbake, er en av byggesteinene i vårt tro. Vi har tekster i Det nye testamentet som forteller om dette, men se sier ikke så mye. Det står ingenting om dag eller år. Det står lite om hvordan. Det kan være fordi disse tingene er ikke så vesentlige? Men det står en del om hvorfor han kommer tilbake. Kristus skal hente sin brud – kirken. Han skal dømme alle. Etter dette blir det en ny himmel og en ny jord. En ny tid skal begynne, der Gud tar bolig blant menneskene.
Det tar oss inn mot slutten av teksten hvor det står at «dere snart skal bli satt fri.» Fri fra hva? Jo, fri fra alt som synden holder fanget. Det er noe å glede seg til. Ikke sant? Jeg gleder meg ikke til at de voldsomme tingene som blir beskrevet i teksten skal skje. Men jeg gleder meg til tiden etterpå. Der himmel og jord er satt i stand igjen. Der alt som synd har ødelagt blir gjenopprettet. Der Kristus skal regjere til evig tid.
Vi kan se bakover og tenke at det snart har gått 2000 år, og han har ennå ikke kommet igjen. Men han kan komme tilbake i morgen! For hver dag som går, er vi en dag nærmere Jesu gjenkomst. Burde vi ha det travelt med å forberede oss til det?
Be Gud. Tenn i oss en brann for å gjør oss og andre som er rundt oss klare til din gjenkomst.
Reflekter For hver dag som går er vi en dag nærmere Jesu gjenkomst. Burde vi ha det travelt med å forberede oss til det?
21.mars – dag 49
Lar vi det påvirke oss?
Lukas 21.29-38
Hva tenker vi om disse endetidstekstene. Hvordan forholder vi oss til dem. Hvordan lar vi dem påvirke oss og våre liv. Hvis vi ikke tror det vil skje i vår levetid eller at vi ikke tror på det i det hele tatt, er det en ting. Men hvis vi virkelig tror at Jesus kan komme igjen når som helst, burde vi ikke da ha det mer travelt med å gjøre oss klare.
Hvordan vi forholder oss til slike tekster, påvirker også hvordan vi tenker om misjon. Hva med de i vår familie og blant våre venner som ikke kjenner Jesus. Det står i teksten at vi ikke skal være opptatt av eller bekymret over det som skjer rundt oss, men ha fokus på å «bli stående for Menneskesønnen».
Det er ikke lett å holde fokus over lengere tid. For å kunne gjøre det, må det bli en del av vår livsstil. Vi må leve hverdagen med blikket retter ut over det som skjer her og nå. Vi skal leve med øynene festet på det som Jesus sier skal komme. Det kan virke som om vi ikke skal bry oss om vår hverdag, men jeg tror ikke det er dekning for når vi tar hele bibelen med i betraktningen. Men vi må ikke la hverdagen stjele overblikket som viser oss at livet her og evigheten henger sammen. Vi skal heller leve livet med evigheten i våre tanker, og la det påvirke våre handlinger.
Be Gud. Gi meg ditt perspektiv på ting.
Reflekter Hva tenker jeg om Jesu gjenkomst? Lar jeg meg påvirke av det?
22.mars – dag 50
Velsignelsens beger
Luk 22,1-23
Her er det mye bra å ta tak i! Hva skal jeg velge i en kort andakt? Vi kjenner alle til Judas og hva hans valg førte til. Derfor velger jeg å sette fokus på nattverden.
Den jødiske påske, som Jesus ser frem til å feire sammen med sine disipler, er en feiring av utflukten fra Egypt (2. Mosebok kap. 11-12). Dette var starten på en pakt med Herren der folket skulle være Hans folk, og Han alene skulle være deres Gud. Israelittene slaktet et lam og spiste det mens de stod klare for å reise ut av trelldommen. Lammets blod skulle strykes på dørstolpene over inngangsdøren til husene der de bodde. Blodet skulle være et merke som viste hvor de bodde. Når Herren så blodet, skulle han gå forbi. I alle andre hus i Egypt skulle de førstefødte av både mennesker og budskap dø den natten. Det var påskelammets blod som reddet folket og la til rette for utflukten og friheten.
Det er denne festen som Jesus og hans disipler feiret da Jesus innstiftet nattverden. Det jødiske påskemåltidet består av fire beger vin som drikkes på forskjellige tidspunkt i feiringen. Det tredje begeret blir kalt velsignelsens beger. I jødedommen er dette det viktigste begeret og det er vanlig å tro at det er ved denne anledningen at Jesus innstiftet nattverden. Han innstifter med dette en ny pakt. Begeret er symbolet på en «en ny pakt i mitt blod som blir utøst for dere» (vers 20). Om dette stemmer, gir det mening til det Jesus sier i vers 18: «Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Han drakk ikke den fjerde koppen som heter fullførelses beger. Han sier her at han skal drikke av den når Guds rike er kommet.
Jesus selv er vårt påskelam og det er ved hans blod at vi er frigjort fra syndens trelldom og makt.
Be en takke bønn for det Jesus gjorde for å frigjøre oss.
Reflekter på nattverdens betydning i ditt liv.
23.mars – dag 51
Viktige bibelske tema
Luk 22,24-38
Tonen har nå endret seg. Et hyggelig måltid og feiring har forandret seg til noe annet. Ennå ser vi en tråd som er gjennomgående i hele Lukasevangeliet: Guds rike er et opp-ned rike der de minste er størst. Lederen skal være en tjener.
I vers 29 sier Jesus til disiplene: «Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg.» De får nå ansvar for å bringe ut Guds rike slik at menneske kan se det, smake det, erfare det og få et personlig møte med det Jesus akkurat har gjort. Gudsrikes stafettpinne, som var gitt av Faderen til Jesus, er nå gitt videre fra Jesus til disiplene. Etter den tid har oppdraget blitt gitt videre til nye generasjoner helt til oss i dag. Menneske skal få en smak av Guds rike også gjennom oss som følger Jesus nå.
Det tredje poeng her er en holdningsendring som skjer i vers 35-38. Fra å ikke skulle ta med seg noe når de reiser (eks. når Jesus sender ut de 72 i Lukas 10), skal de nå ta med seg både pengepung og veske. Ikke nok med det. Den som ikke har et sverd, skal kjøpe seg et om det så betyr at de må selge noe for å få råd til det. Disiplene påpeker at de har to sverd. Jesus svarer «Det er nok!» Jesus sitt svar kan tolkes på minst to måter. Sier han: «Det er nok!» som respons på at to sverd var det de trengte? Eller sier han «Det er nok!» fordi disiplene enda en gang ikke forstår at han snakker om noe større enn her og nå?
Be at Guds rike blir synlig gjennom deg hvor hen du befinner deg.
Reflekter over hva du tror Jesus mente da han sa: «Det er nok!»
24.mars – dag 52
Engelen og øret
Luk 22,39-53
Teksten i dag er vekker mange følelser i oss. Den er kjent for de fleste av oss, men allikevel er det vanskelig å lese den uten at følelser vekkes i oss. Jesus vet hva som skal skje, og han gruer seg. Jesu respons til alt som skjer rundt ham, og alle følelser han bærer på, er å søke Gud Faderen i bønn. Vi vet at når vi har det vanskelig, kan vi gjøre det samme. Men det er ikke alltid så lett for oss.
Det er to ting i teksten som vi skal se litt nærmere på. Første fra vers 43: «*Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.» (Stjernen minner oss på at versene mangler i noen håndskrifter.) En engel steg ned. Av og til hører vi om folk som har sett engler, gjerne i forbindelse med et spesielt stort behov for en overnaturlig bekreftelse. Jeg har noen venner som bor i Hommersåk. De hadde en engel sittende i baksetet mens de kjørte bil! Engelen styrket Jesus.
Noe annet, som kan bli oversett når vi leser en så dramatisk tekst, er helbredelsen. Øversteprestens tjener var til stede og en av disiplene hogg det høyre øret av ham. Jesus rørte ved det og helbredet ham. Ser du dette for deg? Her er det er soldater, tempelvakter, øversteprest sammen med en eller flere tjener, disipler inkludert Judas med flere, – og Jesus. Jesus ser også her menneskene. Han ser hva som skjer og er villig til å bruke sin helbredende kreft. Øret ble satt på plass igjen.
Be om å få øye på de små ting som vi kan gjøre for andre, til og med når det bråker rundt oss.
Reflekter over de følelser teksten vekker i deg. Hva er det? Hvorfor akkurat de følelsene?
25.mars – dag 53
Hva hadde du gjort?
Luk 22,54-62
Har du gjort det noen gang? – fornektet Jesus? Det er ingen fornektelse i hele historie som er så godt dokumentert som Peter sin. Likevel skjer det hele tiden at noen som elsker Jesus, fornekter at de kjenner ham. Da jeg var ungdom, likte jeg å lese bøker om misjonærer og andre som levde langt borte med en helt annen hverdag enn den jeg kjente til. Noen av disse levde i land der det kunne koste dyrt å bekjenne sin tro. De risikerte fengsel, fysisk straff og kanskje død.
Å følge Jesus under slike omstendigheter, krever en bevisst holdning til tro og til Jesus. Prisen blir for høy for å vandre likegyldig inn i det. Det slo meg at disse jeg leste om opplevde overnaturlige hendelser og et spesielt Gudsnærvær som jeg ikke hadde opplevd. Jeg spurte meg selv om det kunne være en sammenheng.
I vårt land risikerer vi ikke verken fengsel, straff eller dødsdom når vi følger Jesus. Tenker vi allikevel at prisen er for høy i noen situasjoner til at vi bekjenner Jesu som frelser og venn. Vi liker ikke å være annerledes. Vi liker ikke å skille oss ut. Vi er opptatt av hva andre tenker om oss. Det er mange i vår verden som opplever det utrygt å være kristen. Likevel velger de Jesus. Jeg har mye plass i mitt hjerte for Bangladesh. Her kan vi lese om hvordan kristne nord i landet har det: https://www.opendoors.no/nyheter/2021/mars/aatte-familier-frasier-seg-sin-kristne-tro-under-hardt-press
Be for alle som opplever forfølgelse, spesielt alle dem som har omvendt seg fra en annen tro.
Reflekter over hva det var som gjorde at Peter fornektet Jesus tre ganger.
26.mars – dag 54
Traktater på en buss
Luk 22,63-71
I andakten i går satt vi fokus på våre søsken som lever i en annen virkelighet enn vår. De velger de å følge Jesus selv om de vet at det kan koste dem alt. Vi tenker nok forskjellig om hvorfor de velger slik, gjør det er svarene sikkert forskjellige. Jeg tror de har en felles forståelse for hvor mye Jesus gikk gjennom for deres frelse, for å ta bort vår synd, og åpne veien til en levende relasjon med Gud.
I dag begynner vi å lese om Jesus vei til lidelse og død. Det er starten på en reise som ikke kunne ende før Jesus var død. Det er ved hans død at vi er vasket rene. Det er prisen Jesus betalte for at vi kunne komme i en rett relasjon til Gud. Mange har forstått at denne relasjonen er så veldig mye verdt, at de er villig til å risikere alt for å følge Jesus. Ifølge Åpne Dører er det ca. 215 million kristne som risikerer forfølgelse og tortur for sin tro. «https://www.opendoorsusa.org/christian-persecution/stories/215-million-believers-persecution-for-their-faith-in-christ/». Noen av dem kjenner jeg personlig og kan kalle dem mine venner. De sier Jesus at er mer verdt enn alt annet.
Mange av disse kristne lever ut sin tro i hverdagen. De er forsiktige og passer godt på hverandre, men de er også svært misjonale og velger å dele troen sin der de er. En av mine venner kjører mye buss i et land med svært mye trafikk og svært dårlige veier. Når han sitter på bussen i flere timer, har han med seg bibeltraktater. Bussene er ofte stapp full med mennesker. Han ønsker å dele troen sin med alle som er omkring ham, men han må være forsiktig. Han tar fram en traktat og leser den med interesse. Da tar det ikke lang tid før sidemannen lurer på hva han leser, og begynner å kikke over skulderen til min venn. Da er det skapt en åpning for å kunne gi bort traktaten i og med at han har en til en i baggen. Slik holder han på hver gang han kjører buss.
Be for alle som deler troen sin i et land der det kan koste dem livet.
Reflekter over hvordan du har vokst i troen. Hva har hjulpet deg?
27.mars – dag 55
Folkemengdens vilje
Luk 23,1-25
Evangeliene forteller om mange mennesker, fra enkeltindivider til store folkemengder på flere tusen. I dag har vi lest om en ansiktsløs folkemengde, – og Pilatus og Herodes. Alle har en mening om hva skal skje med Jesus. Vi vet ikke hvem folkemengden er. Men det er god grunn til å tro at folkets eldsteråd, som besto av både overprester og skriftlærde, enten utvalgte eller opphisset folkemengden.
I Lukasevangeliet sier Jesus kun tre ord under avhøret med Pilatus. Han svarer på spørsmålet: «Er du jødenes konge?» med å si: «Du sier det». Det handler om makt. Er Jesus konge, truer han Herodes, Pilatus og evt. Romerike. Er Jesus Messias, truer han de religiøse lederne og deres makt og kontroll over folket.
Lukas forteller om en feig Pilatus som først sier at han ikke finner skyld hos Jesus, men når han ble presset, ser han en løsning ved å sende Jesus til Herodes. Da slipper han verken å dømme Jesus eller å uroe folket som har kommet med anklagene. Pilatus tror han skal slippe billig unna.
Herodes er glad for å få tilsendt Jesus. Han kommer med mange spørsmål, men Jesus svarer ikke. Jeg ser for meg at Jesus er stille og Herodes blir mer og mer frustrert. Samtidig som Jesus står der taus, hagler det inn med anklager fra overprestene og de skriftlærde. Det er ikke umulig å tenke at Herodes i ren frustrasjon «viste ham forakt og hånte ham sammen med soldatene sine.» (v.11).
Pilatus slipper ikke så billig unna som han først tror. Jesus blir sendt tilbake til ham. Han prøver å overtale folkemengden om at Jesus skal piskes, for så å løslates, men folket ønsker ikke det. Pilatus bøyer seg for folkets vilje. Den tilsynelatende mektige Pontius Pilatus fremstår totalt maktesløs, mens den tilsynelatende avmektige Jesus fullfører sin plan ved å avstå fra makt. Joh. 10. 17-18: 17 «Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. 18 Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»
Be Gud, gi meg nye innsikter på de kjente historiene denne påsken.
Reflekter over hvorfor Jesus ikke sa noe.
28.mars – dag 56
De usynlige
Luk 23,26-43
La oss igjen se på folket vi har lest om. En stor folkemengde følger Jesus ut av byen når han skal korsfestes. Om de er de samme som ropte «korsfest!» eller ikke, vet vi ikke. Blant disse er det flere kvinner. Vi vet fra andre evangelier hvem noen av disse kvinner er. Jesus ber dem heller gråte for seg selv og deres barn, og ikke over ham. Vi vet at kvinner og disippelen Johannes var til stede ved korset. De så alt som skjedde, uten å forstå det.
Hvor var de ti andre disiplene? Vi vet at Johannes var sannsynligvis den yngste av disiplene, kanskje bare en ungdom. Han stod ved korset. Vi vet at Judas hengte seg, men hva med de ti andre? Hvor tror du de var? Jeg tror de var kjemperedde og hadde gjemt seg.
I dette samfunnet var kvinner og barn usynlige. Ingen brydde seg om dem, en fordel i denne sammenhengen. De kunne følge Jesus og være sammen med ham i det forferdelige som skjedde ham, uten å risikere å bli arrestert. Likevel synes jeg de var modige.
Å være en usynlig kvinne er ikke noe vi opplever så ofte i vårt samfunn, men det er realiteten for mange kvinner i verden. Noen ganger kan det være en fordel. Da jeg var i India, og hadde hatt noen seminarer for kirkeledere der sammen med to norsk menn, skulle vi krysse grensen til Bangladesh. Da støtte vi på problemer med sikkerhetspoliti. Vi var i et sju timer langt avhør. De tok passene våre, men vi fikk være sammen hele tiden. Mennene måtte svare på mange spørsmål, men politisjefen stilte ikke meg et eneste spørsmål. Han enset meg knapt. Jeg var uvesentlig og av lite betydning fordi jeg var kvinne. Å være usynlig har sine fordeler.
Jesus døde. Vi kan denne fortellingen godt. Men de mange som så på, ante ikke hva de var vitne til. Jesus forsonet en syndig verden med seg selv.
Be Gud minne deg på hva det kostet for Jesus å dø på korset. Takk ham for at han var villig til å gjøre det.
Reflekter Hvilke følelser vekker denne teksten i deg?
29.mars – dag 57
Ved tro er korsets seier vår seier.
Luk 23,44-56
Vi kan teksten godt, men jeg opplever at jeg blir like lei meg hver gang jeg leser den. Lei meg for mitt ansvar. Jesus døde også for min synd. Hans kjærlighet til deg og meg fikk ham dit. Hvilke følelser vekker dagens tekst i deg?
Forhenget i tempelet revnet i to. Det sies at forhenget var 9 cm tjukt og laget av vevd stoff. Det var store krefter som skulle til for at det skulle revne i to fra topp til bunn. Forhenget i tempelet skulle holde det alle helligste, der Herren kunne være, adskilt fra stedet der folket/prestene kunne bevege seg. Øverstepresten fikk gå inn til det aller helligste en gang i året. Nå var det revnet, og adgangen inn til Gud var åpnet for alle. En ny tid i verdens historie var begynt!
Forhenget er et symbol på hva Jesus gjorde ved hans død. Han banet vei for at alle kan komme til Herren når de måtte ønske det. Det er Jesus som nå er veien inn til Gud; porten (Joh. 10.7), veien sannheten og livet (Joh. 14.6). I ham kan vi komme inn til Guds nærvær. Ved tro er korsets seier blitt vår seier.
Be for noen du kjenner som trenger hjelp for å finne veien inn til Guds nærvær. Og/eller be denne sangen som en bønn:
Takk at du tok mine byrder,
eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrene dine,
du skuldlause sonofferlam
Takk at du bar mine synder.
Betalte mi skyhøge skuld.
Med blod frå ditt fulkomne hjarta,
og ikkje med sylv eller gull
So vil ved korset eg standa.
Med undring er ser: Eg er fri!!!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva
med Jesus til æveleg tid!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva
med Jesus til æveleg tid!
Reflekter over hva som kan hindre deg i å oftere komme nær Gud. Hva kan du gjøre med det?
30.mars – dag 58
En kjærlighetshistorie
Luk 24,1-12
Vi leste i kapittel 23 at da Jesus døde, gikk kvinnene hjem for å lage velduftende oljer og salver (Luk 23,56). De kunne ikke kunne gjøre noe på sabbaten. Men så fort som det blir dagslys, er de på vei til å salve Jesu kropp og stelle ham slik tradisjon krevde. Det går ikke etter planen! Ingenting denne morgenen går etter planen. I stedet for å møte døden, møter de engler og får beskjed om at han er stått opp.
Verdenshistoriens viktigste beskjed er betrodd noen kvinner. Det var vanskelig å kunne tro at han var oppstått, men de var flere som fortalte det samme. Jesus var oppstanden som han hadde sagt. I livet viste han flere ganger at han hadde makt over døden. Graven kunne ikke holde på ham. Han beseiret dødens makt og det er vårt evige håp. Vi klamrer oss til håpet når andres død kommer nær. Vi klamrer oss til det når døden kommer oss nær.
Noe av det sterkeste jeg gjør som prest i en begravelse, er å stå ved siden av en grav, etter at kisten er senket, og proklamere denne bibelteksten: «Vår Herre Jesus Kristus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» Joh. 11.25.
Jesus er vårt håp og å feire påske hvert år betyr at vi blir minnet på hvor høyt elsket vi er.
Be at du ikke blir likegyldig i møte med påskens budskap.
Reflekter over teksten i Joh.3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
31.mars – dag 59
Min favorittekst
Luk 24,13-35
Denne teksten er en av mine favoritter i hele bibelen. Jesus vandrer sammen med noen av disiplene, som har fulgt ham, uten at de kjenner ham igjen. I teksten hører du sorgen og fortvilelsen når de gjenforteller alt det de har opplevd de siste dagene. Det er lett å lukke øyene og vandre sammen med dem. Tunge skritt, en lang vei, varme, en fremmed på veien som de snakker med. Det er en tung oppgitthet i første delen av teksten (vers 13-28)
De inviterer den fremmede hjem til seg, og det er ved måltidet at de kjenner Jesus igjen. Da han tok brødet, takket og brøt det, så de ham. Men like fort som de fikk øye på ham, ble han borte for dem. Hadde ikke det vært fantastisk å være til stede rundt bordet sammen med Jesus, Kleopas og den andre disippelen?
De har gått langt. Det er kveld. Men allikevel kan de ikke vente et minutt lenger. De spretter opp fra måltidet og setter kurs tilbake til Jerusalem med en gang. De må fortelle hva som har skjedd dem. Hører du gleden nå?
Vi kan også gjenkjenne Jesus i brødet – iblant annet nattverden. Når vi kjenner ham igjen, kan vi ikke la være å fortelle det videre. Slik var det den gangen og slik er det også i dag.
Be om å få se Jesus.
Reflekter over ganger du har sett Jesus der du ikke forventet det.
1.april – dag 60
Tilbe alltid
Luk 24,36-53
Etter 60 dager har vi kommet frem til dette punktet. Her begynner våre historier. Vi skal fortelle historien om Jesus til de kommende generasjoner og om hvordan han har vevd sin historie gjennom våre liv. Vi skal gi det videre.
Jesus reiser nå fra disiplene. Han reiser tilbake til himmelen og deres respons er tilbedelse. Vi har sett at når folk møter Jesus, vekkes mange følelser og reaksjoner. De som tror og ser hvem han er, har alle sammen den samme responsen – tilbedelse og lovprisning.
Jeg lærte noe for mange år siden som jeg ennå praktiserer:
Når jeg er lei meg – tilbe.
Når det er vanskelig – tilbe.
Når jeg møter det ukjente – tilbe.
Når jeg søker Gud – tilbe.
Når jeg ikke har lyst – tilbe likevel.
Når jeg føler at alt er fantastisk og går godt – tilbe.
Når jeg er takknemlig – tilbe.
Tilbedelser kan flytte fokuset mitt fra meg selv og alt som skjer meg til Gud, hans kjærlighet og omsorg for meg. Tilbedelse har en utrolig stor kraft i seg. Kraft nok til å flytte fjell. Dette handler ikke om mine eller dine følelser. Nei det handler om Han som elsker oss og går med oss uansett hva som måtte komme.
For meg kan tilbedelse være et spontant utrop eller en bevisst handling. Jeg vet at uten tilbedelsen, som en stor del av mitt liv, ville jeg ikke vært den samme. Om du ikke tar med deg noe annet fra disse 60 dager, ta med deg dette: tilbedelse er nøkkelen til livet. Jesus er verdig all tilbedelse og lovprisning.
Be en tilbedende bønn.
Reflekter over tilbedelsens plass i ditt liv.