I år er fellesgudstjenestene på skjærtorsdag og langfredag i Sola kirke.
Palmesøndag og 1.påskedag blir det gudstjeneste i Tananger kirke.

 

Den stille uke er betegnelsen på uken mellom palmesøndag og påskedag.
Palmesøndag er søndag før påske. Den feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge, og folk strødde palmegreiner på veien til ære for ham (Matteus 21, 1–11 og paralleller). Tradisjonen med gåsunger (rakler på seljekvister) går antakelig tilbake på forsøk på å symbolisere disse palmene i en nordisk kontekst.   fra snl.no

Gudstjeneste kl.11:00 med prest Tracy Rishton. Det blir dåp og vi feirer nattverd. Det er også søndagskole.

bilde: freebibleimages.org.


Skjærtorsdag er torsdag i den stille uke. Den feires i kirken til minne om at Jesus (etter gammel-israelittisk tradisjon) på denne kvelden spiste påskemåltidet med sine disipler, og at han i løpet av dette måltidet innstiftet nattverden (se Markus 14, 22–25 og paralleller). Dette var også kvelden da Jesus vasket disiplenes føtter, og navnet «skjærtorsdag» kommer antakelig fra det gammelnorske skira, som betyr «renselse», og som skulle henspille nettopp på fotvaskingen.   fra snl.no

Nattverdgudstjeneste kl.18.00.
Prest: Morten Sandland
Organist: Geir Munthe-Kaas

bilde: kirken.no


Langfredag er fredag i den stille uke. Dagen feires til minne om Jesu død (se Markus kapittel 14–15 og paralleller). Dagen var en bots- og fastedag, og fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer.
I Den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (se Matteus kapittel 26 og 27; Markus 14 og 15; Lukas 22 og 23; Johannes 18 og 19).   fra snl.no

Dagen markeres med kveldsgudstjeneste i Sola kirke. Det blir en meditativ og annerledes gudstjeneste, hvor lidelseshistorien, fortellingen fra Bibelen, om den siste tiden før Jesus ble korsfestet,  leses.

Prest: Morten Sandland
Organist: Geir Munthe-Kaas

bilde:pixabay.com


Påskeaften er kvelden før påskedag. Denne natten ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene, og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er verdens lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten. I nyere tid er det blitt vanlig å feire lysmesse natt til første påskedag, og slik symbolsk følge Kristus fra mørket (døden) til lyset (livet).       fra snl.no

Høytidsringing med kirkeklokkene i kirkene i Sola
På påskeaften mellom kl. 17.00 og kl 18.00 ringes påsken inn. Da får vi høre kirkeklokkene fra kirkene i Sola ringe, som et tegn på håp og høytid.


Påskedag er dagen da Jesus, ifølge evangeliene, stod opp fra de døde (Matteus 28, 1–10 og parallelle tekster i de synoptiske evangeliene og Johannes kapittel 20). Tradisjonelt regnes dette i kirkene som den hendelsen all kristen tro er bygget på. Kirkens erkjennelse av at Jesus var stått opp startet ifølge Det nye Testamente påskemorgen med at kvinnene som kom til graven for å stelle Jesu legeme, fant graven tom (Lukas 24, 1–12).
Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring. Andre påskedag er mandagen etter påskedag.  fra snl.no

bilde: kirken.no

Feiring av Jesu oppstandelse kl.11.00 ved prest Tracy Rishton og musikalsk leder Laura Kern. Det blir høytidsmusikk med trompetist. Vi feirer nattverd sammen.

Tananger menighet ønsker deg en fin og velsignet påskehøytid.


 

Det er fullbrakt

 bilde: pixabay.com

Da soningen var fullført, ropte Jesus: Det er  fullbrakt!

De samme ordene sa den jødiske øverstepresten hvert år når han på den store forsoningsdagen hadde fullført sin offertjeneste for sitt folk. Men han måtte gjenta det samme sonofferet år etter år. Da vår øversteprest på korset ropte ut sitt: Det er fullbrakt, da var fullgod soning gjort for alle mennesker, for alle tider. Nå har vår øversteprest Jesus gått bak forhenget inn i. Det aller helligste og brakt sitt eget liv som et evig, fullkomment offer for alle synder. Én for alle, én gang for alle. Dermed er Guds evige frelsesplan fullført.

Hebreerbrevet uttrykker dette så genialt: Alle prester står daglig og gjør tjeneste og barer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd Han har satt seg. Jobben er gjort!

Det samme uttrykket: Det er fullbrakt – tetelestai, som det heter på grunnteksten, ble forresten også skrevet på regninger som var betalt. Dette minner oss om hva Paulus sier i Kolosserbrevet: Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. Hvert eneste brudd på Guds bud ble betalt da Jesus døde.

Derfor sier Johannes: Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Gud krever ikke betaling én gang til – fra oss. Det ville vært høyst urettferdig å kreve dobbel betaling.

Jeg hørte for en tid siden en sann historie av en pastor som hadde hatt sin syv år gamle sønn med i kirken på langfredag. Da hadde pastoren stilt et spørsmål til forsamlingen: «Hva var det Jesus sa da han hadde fullført frelsesverket?» Syvåringen var kjapt oppe med hånden og svarte: «Det er praktfullt!» – Til det kan vi bare si: «Amen» og «Halleluja».

Utdrag fra i boka «Derfor tror jeg.  Gode grunner til frimodig tro».  s.223-224 av Oddvar Søvik
Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.